Hvilket programtilbud finnes i kriminalomsorgen?

Programmer er en benevnelse på tiltak i kriminalomsorgen som retter seg mot domfelte og varetektsinnsatte i form av undervisning, ferdighetstrening og strukturerte samtaler. Programvirksomheten skal fremme kriminalomsorgens mål om å legge til rette for at den domfelte skal kunne gjøre en egen innsats for å motvirke et kriminelt handlingsmønster. Formålet med programvirksomheten er å gi domfelte ny kunnskap og motivasjon til endring, samt å stimulere hans eller hennes ressurser og kompetanse til å mestre et liv uten kriminalitet. Programmene kan gjennomføres i grupper eller individuelt.

Kriminalomsorgen kan gi innsatte tilbud om kurs i stressmestring, sinnemestring og livsmestring. Ved Kroksrud avdeling samarbeider man med friomsorgskontorene i Akershus og Oslo om programmene Mitt valg og Alternativ til vold (ATV). Avdelingen har også en “Pappagruppe” for innsatte som er foreldre.

Tilbud til rusavhengige i Romerike fengsel, Ullersmo avdeling

Den nye rusmestringsenheten ved Romerike fengsel åpnet 2. februar 2010. Her kan mannlige innsatte med et erkjent rusproblem av alvorlig omfang få hjelp til å endre livssituasjonen. De som ønsker å benytte seg av tilbudet må legge ned en betydelig egeninnsats, i form av deltakelse i grupper og aktiviteter, bidra til egen behandling og sørge for at enheten har et rusfritt miljø.

Enheten har ti plasser og er bemannet med seks fengselsbetjenter, en miljøterapeut, to avdelingsledere og en sykepleier i 20 prosent stilling. I tillegg vil enheten knytte til seg en psykolog i 80 prosent stilling. Alle de tilsatte har vært gjennom et opplæringsprogram før åpningen av enheten, og vil gjennomgå videre opplæring i løpet av 2010

Oppholdet varer normalt fra tre måneder til ett år. Lengden på oppholdet kan tilpasses underveis i behandlingen, innen disse rammene. Den nye enheten er også ment som et tilbud til andre innsatte innenfor Kriminalomsorgen region øst.

Livsmestringsgruppe

Denne gruppen er utviklet i Romerike fengsel og har sin bakgrunn i realitetsterapi og valgteori. Det blir lagt vekt på at mennesket har behov for makt, tilhørighet, frihet og moro. Gruppemøtene er lagt opp med samtaler rundt disse temaene. Målet er at innsatte skal bli bevisst disse behovene og valgene de gjør for å dekke dem. I tillegg skal gruppa fungere som en ”lufteventil” for de innsatte. Det er ønskelig å kunne tilføre deltakerne kunnskaper knyttet opp mt temaene i programmet, samt bidra til positive holdninger under soningen.

Det tas inn ca 6 deltakere og gruppa varer i ti uker, hvorav det blir holdt et informasjonsmøte, åtte gruppemøter og et avslutningsmøte. Det gjennomføres også en filmkveld med pizza, hvor det arbeides med oppgaver etter filmen.

Livsmestringsgruppa kombineres med trening en gang i uka, hvor det blir lagt vekt på fellesaktiviteter og samarbeid. Gruppa drives av fengselsbetjenter, hvor fritidsleder har ansvaret for gjennomføringen av treningen sammen med en av gruppelederne.

Stressmestring

Stressmestring er et tilbud til innsatte for å redusere psykisk belastning spesielt ved varetekt. Det er delt inn i tre deler og er et frivillig tilbud til de innsatte.

Del 1 angår alle varektektsinnsatte som skal tilbys en defusing/debriefingssamtale innen 24 timer etter ankomst til fengselet. Denne samtalen gjennomføres med en avdelingsbetjent og en innsatt, og kan vare i ca en time. Dersom det er behov for det kan samtalen gjentas.

Del 2 gjennomføres ca innen 1 uke etter ankomst, og med de som har gjennomgått del 1. Dette er en gruppesamtale hvor 3-4 personer deltar, og kurset holdes 4 ganger à 2 timer. Disse gruppesamtalene holdes av 2 programinstruktører, og har som mål å redusere psykisk belastning og utvikle motivasjon for endring.

Del 3 angår både varetekt- og domsinnsatte, og skal gjennomføres innen en måned etter innsettelse. Målet er å redusere psykisk belastning, gi kunnskap om stress og opplæring i ulike stressmestringsteknikker. Kurset gjennomføres av 2 programinstruktører, med grupper på 6-8 innsatte over 9 ganger à 2 timer.

Sinnemestring (Kognitiv atferdsterapi)

”Sinnemestring” er et poliklinisk forsknings- og behandlingstilbud, basert på kognitiv atferdsterapi, som startet opp i 1998 ved St. Olafs Hospital avdeling Brøset i Trondheim. Tilbudet retter seg mot menn som er voldelige i samliv, og innføres nå i bl.a. norske fengsler, som et behandlingstilbud til innsatte med sinne- og voldsproblemer.

Behandlingstilbudet er det eneste i landet som er godkjent av Justisdepartementet, som en alternativ soningsform ved lettere former for voldskriminalitet.

Behandling i grupper

Behandlingen foregår i åpen gruppe med inntil 6 deltakere. Åpen gruppe vil si at en ny deltaker kan komme inn i gruppa, når det blir ledig plass.

Dette gir nyankomne gruppemedlemmer anledning til å se, at det er mulig å gjøre noe med problemene de har. Samtidig får vi en mulighet til å høre om en ny deltaker tar ansvar for sin voldelighet, eller om han årsaksforklarer den med ytre forhold. I gruppene hører de ”erfarne,” når nye gruppemedlemmer bruker kompenserende strategier, for å slippe å ta ansvar for sin voldsbruk, og de hjelper de nye til økt innsikt. De får også hjelp av de andre deltakerne til å se, at de har andre egenskaper som kan være positive.

Erfaring viser at gruppebehandling er godt egnet for menn med aggresjonsproblemer. Vi er to terapauter, og forsøker å være en av hvert kjønn.

Behandlingsprosessen

De innsatte møter først til en individuell vurdering, hvor han må akseptere rammene rundt behandlingsopplegget. Det omfatter blant annet metode, utfylling av skjema, oppmøte og evaluering. Deltakeren kan ikke ha alvorlig psykisk lidelse eller rusmisbruk. Etter en til tre individuelle samtaler, gjennomføres 30 timer gruppeterapi (2 timer pr. uke ), eventuelt mer ved behov.

Målsettingen med første del av gruppebehandlingen, er å lære de innsatte til å forstå ”sinnesirkelen”. Videre må hver enkelt arbeide med et utarbeidet ”sinneskjema”, hvor det er kolonner for situasjon, tanker, følelser, atferd og tolkning av situasjonen. Når en voldssituasjon blir tatt opp går vi lengre tilbake enn selve hendelsen. Like nøye som selve voldsituasjonen gjennomgås, fokuserer vi på tiden forut, og mens sinne og aggresjon bygger seg opp. Gjennom ”sinnesirkelen” setter vi dette i sammenheng, slik at triggere til aggresjon blir identifisert. Videre avdekkes de negative tankene og den innsattes tolkning av hendelsen. Gjennom sokratisk utspørring finner vi ofte leveregler som går på lavt selvbilde, noe som forsterker den innsattes sårbarhet. Neste steg på ”sinnesirkelen” blir å kjenne igjen følelser. Disse handler ofte om sjalusi, avisning, verdiløshet, krenkethet, urettferdighet, hjelpeløshet og avmakt. Disse følelsene medfører kroppssymtomer som for eksempel varme, smerte og skjelving.

Den innsatte føler et sterkt angrep på egen selvfølelse, utløst av negative leveregler, og volden kan da betraktes som en kompenserende strategi for å gjenvinne sitt eget verdisystem.

Etter en sinne- /voldsreaksjon følger en forsterket negativ selvfølelse, som igjen bekrefter leveregler knyttet til det å være en ”taper”, mislykkethet og håpløshet. Dette blir en vond sirkel som forsterker sårbarheten, og lett utløser ny vold eller sinne.

Samtidig som den innsatte lærer om eget reaksjonsmønster, må dette kobles opp til praktisk handling. I første omgang går dette på å lære omfokuseringsteknikker når ”sinnebølgen” begynner å føles i kroppen. I mellomfasen av behandlingen må hver enkelt ta opp egne sinne- /voldsepisoder i gruppen. Dette bidrar til å tydeliggjøre den innsattes tolkning av situasjonen.

Samtidig kommer sårbarheten til utrykk, og den innsatte må nå lære å bryte av ”sinnesirkelen”, gjennom en indre dialog / samtale, som modifiserer den negative selvfølelsen. Her er det viktig å holde fokus på den implisitte meningen, og se sammenhengen mellom leveregler og automatiske tanker. Når den innsatte klarer å bryte ”sinnesirkelen”, får han kontroll over affekten og opplever en positiv mestring. På denne måten erkjennes eget ansvar for eget sinne, og at det er vårt innlærte tolkningsmønster som faktisk gjør oss sint. Den innsatte må også arbeide med å kunne være lyttende og selvhevdende på en konstruktiv måte. Et viktig budskap er at det er lov å ta feil eller tape. Dette er viktige tema også for å moderere psykisk vold, som ofte handler om kontroll og makt i nære relasjoner.

Gjennom gruppeprosessen skjer en sosial ferdighetstrening, hvor den enkelte både må kjenne på kritikk og empati, samt finne alternative strategier for problemløsning. Vi har en pedagogisk og fast struktur de første timene, mens gruppeprosessen er mer vektlagt siste del av behandlingen.

Hva er PREP?

PREP er for par i etableringsfasen eller for par som ønsker å få nye perspektiver på parforholdet. PREP er ikke terapi, men et kommunikasjonskurs basert på parets egne erfaringer. Programmet er hentet fra USA og omarbeidet for norske forhold av Modum Bads Samlivssenter. PREP er den engelske forkortelsen for ”Forebyggende og samlivsforsterkende program”.

Mål:

Intensjonen med PREP er å gi parene en mulighet til å fremme god gjensidighet og nærhet i forholdet sitt og få en dypere, sunnere og mer livskraftig relasjon seg i mellom.

Hvorfor PREP i fengsel:

Det er ikke vanskelig å forestille seg at et fengselsopphold kan oppleves svært vanskelig for begge parter. Det å skulle leve sammen igjen etter en lengre atskillelse kan også være svært utfordrende, hvis en ikke har blitt enige om hvordan en vil ha det sammen.

PREP gir en mulighet til å begynne å diskutere disse tingene. PREP vektlegger evnen til å snakke sammen – og krangle – på en konstruktiv måte.

Temaer

PREP i fengsel følger i all hovedsak samme modell som PREP-kurs ellers i samfunnet.

De tilpasningene som finnes er gjort i samarbeid med tidligere deltakere.

Temaene ”kontakt under soning” og ”sorg, lengsler og savn” er spesielle for vårt kurs.

Følgende temaer berøres:

 

• Kjærlighet, forventninger og roller
• Faresignaler i forholdet
• Trygghet og kommunikasjon
• Viktige hendelser og temaer som preger forholdet
• Problemløsning
• Verdier og livssyn
• Kontakt under soning
• Glede, moro og vennskap
• Intimitet, seksualitet
• Sorg, lengsler og savn
• Tilgivelse
• Forpliktelse
• Rammer

Målgruppe:

Paret er eller har vært i et etablert forhold (ektefeller / samboere) – og er innstilt på å holde sammen fremover. Besøk gjennomføres uten restriksjoner.