Lokal historikk

Lokal historikk

Historien om en anstalt

Fengselsreformkomiteen av 1951 og behovet for et nytt landsfengsel

På begynnelsen av 1950-tallet vokste det frem en erkjennelse av at det var tvingende nødvendig å få gjennomført reformer i fengselsvesenet. Reformer hadde tidligere vært utelukket som en følge av budsjettmessige mangler før krigen, den store påkjenningen som vesenet fikk under selve krigen og den store oppgaven som fulgte med gjennomføringen av straffeavviklingen i etterkant av landssvikoppgjøret. Det var behov for store endringer i det strafferettslige reaksjonssystemet. Fengselsloven av 1903 var utdatert , fengselsbygningene var foreldet og rekrutterings- og utdannelsesordningen for tjenestemennene måtte bedres.

Den 6. april 1951 ble det derfor nedsatt en komité som fikk i oppdrag å utrede reformer i fengselsvesenet. Denne komiteen avga sin innstilling 25. juni 1956. I innstillingen kommenterte komiteen vesentlige reformspørsmål og den ga også et lovutkast til en ny fengselslov for å avløse den gamle av 1903.

Bilde av Ullersmo fengsel tatt i 1985/1986

Komiteen ønsket å utvide fellesskapsbehandlingen, som den mente var mer egnet enn eneromsbehandlingen. Grunnet fengselsvesenets mange gamle anstalter ville dette kreve store bygningsmessige forandringer og flere nye byggeprosjekter.

I innstillingen kommenterte komiteen at den anså arbeidsvirksomhet som en effektiv behandlingsmåte i det rehabiliterende arbeidet med de innsatte. Komiteen poengterte at det i arbeidsvirksomheten lå pedagogiske muligheter og at langtidsdømte og unge innsatte kunne få en yrkesopplæring. I innstillingen skisseres også hvordan arbeidsvirksomheten bør legges opp. Industrifengselet er tanken fra komiteen som ønsket arbeidsforhold lik de bedrifter som eksisterer på utsiden av murene og en stor bruk av moderne maskinelt utstyr for å forberede de innsatte på et yrkesliv etter endt soning.

En ser tydelig i ettertid at begge disse premisser ble lat til grunn for utformingen og utnyttelsen av Ullersmo landsfengsel. Viktigst når det gjelder komiteens arbeid er kommentaren når det gjelder behovet for et nytt landsfengsel.

 

I Fengselsreformkomiteens innstilling av 1956 settes frem en del bemerkninger om anstaltsystemet. Komiteen konkluderte med at fengselsvesenet var i behov av et nytt landfengsel.

”…Skal man gi en kort karakteristikk av vårt fengselsvesen i dag, må man si at det i flere henseender er blitt liggende langt etter i utviklingen…Skal fengselsvesenet kunne følge med i utviklingen, er det derfor nødvendig å bygge et nyt fengsel for langtidsfanger…”[1]

En slik konklusjon må ses i sammenheng med at det på dette tidspunktet bare var et landsfengsel i Norge, Botsfengselet i Oslo. Akershus landsfengsel ble lagt ned 30. juni 1950 og hadde siden krigen likevel bare hatt landssvikfanger. Dessuten var 100-åringen i Åkebergveien også i behov av modernisering, anstalten kunne på ingen måte møte de nye krav som fengselsreformene ville stille. Komiteen foreslo at et nytt landsfengsel skulle bygges som et mindre fengsel med plass til 100 innsatte og at det skulle ligge i tilknytning til det nye kretsfengselet som komiteen foreslo bygget i Trondheim. Videre foreslo komiteen at det skulle bygges et nytt landsfengsel på Østlandet eller at Botsfengselet eventuelt kunne moderniseres og inntil videre fortsatt brukes som landsfengsel ved å redusere plasskapasiteten fra 226 til 180.. Det ble et hovedpoeng i innstillingen til Fengselsreformkomiteen at en burde ha to landsfengsler for å kunne gjennomføre en hensiktsmessig differensiering av de langtidsdømte.

 

Spørsmålet om det var mulig å modernisere Botsfengselet ble umiddelbart tatt opp i Fengselsstyret, men konklusjonen ble at det ville være umulig å få i stand et fullverdig landsfengsel på området som ville oppfylle de krav som måtte settes til et moderne fengsel. Resultatet ble derfor at en i Stortingsmelding nr. 8 1961-62 gikk inn for at det skulle bygges et landsfengsel i Trondheim og et i nærheten av Oslo. Det nye landsfengselet på Østlandet skulle da erstatte Botsfengselet.

 

På bakgrunn av økonomi ble det imidlertid bare bygget et landsfengsel. Fengselet i Trondheim ble kretsfengsel og for å kompensere for tapet av soningsplasser i landsfengsel hevet man soningsgrensen for noen kretsfengsler fra fem måneder til halvannet år.

 

Lokalisering og kjøp

Tidlig i 1959 begynte undersøkelser for å finne frem til en passende tomt for et nytt landsfengsel på Østlandet. Fengselsstyret satte som formelle krav at anstalten ikke skulle ligge mer enn tre mil fra hovedstaden og at det skulle være god vei – og jernbaneforbindelse.

 

En passende tomt ble funnet i Ski kommune i juni 1959, men i befolkningen var det atskillig motstand mot at fengselet skulle legges dit. Motstanden kom sterkt til uttrykk i pressen og et protestskriv ble oversendt Justisdepartementet den 9. oktober 1959 med 1339 underskrifter imot en bygging.

Departementet foreslo likevel i proposisjonen å bevilge kr. 800 000,- til kjøp av denne eiendommen over budsjettet for 1961, men Stortingets justiskomité anmodet om at tomtespørsmålet ble undersøkt nærmere før det ble tatt endelig standpunkt. Det var nemlig kommet fram flere tilbud om tomter etter at proposisjonen var fremsatt.

 

Kjøp av tomten Ullersmo

Allerede den 17. februar 1960 hadde Justisdepartementet fått et tilbud fra Gustav Bjerke om å kjøpe en del av hans eiendom Ullersmo på Kløfta i Ullensaker kommune.

 

Den første befaringen av Ullersmo-tomten ble foretatt 29. april 1960 og eiendommen ble funnet vel skikket til fengselstomt. I et brev av 9. november til Stortingets Justiskomité gjorde departementet rede for tomtesaken og gikk inn for at valget skulle stå mellom tomtene Finstad i Ski og Ullersmo på Kløfta.

I budsjettinnstilingen fra Justiskomiteen 13. november 1960 foreslo flertallet at Ullersmo ble valgt. Interessant nok gikk to medlemmer inn for at tomter henholdsvis i Brandbu på Toten og i Nes på Romerike skulle velges.

Tomten på Brandbu ble dessuten nesten valgt når Stortinget skulle votere over tomtekjøpet.

 

I den endelige voteringen i Stortinget den 24. november 1960, en votering foranlediget av en debatt om man skulle ta utgangspunkt i fengselsfaglige interesser eller et distrikts nærings- og sysselsettingsmessige interesser, ble Ullersmo valgt med 59 stemmer mot 55 for Brandbu. Hele 36 representanter var fraværende under voteringen.

 

Enden på tomteanskaffelsen ble derfor at Gustav Bjerke solgte tomten Ullersmo på Kløfta i Ullensaker kommune til Justisdepartementet. Kjøpekontrakten fr Ullersmo ble inngått 17. august 1961 og skjøte ble utferdiget 10. oktober. Tomten (gnr. 29, bnr. 268) som ble kjøpt , var på 285,6 dekar og kjøpesummen var med omkostninger 754 828 kroner (1961-tall).

En tilliggende eiendom, Sagen (gnr. 29, bnr. 67) på ca. 4 dekar, ble også ervervet ved skjøte 29. november 1961 for 70 000 kroner.

 

Eiendommen Justisdepartementet kjøpte av Gustav Bjerke hadde en optimal beliggenhet i forhold til de krav Fengselsstyret hadde satt til plasseringen av et nytt landfengsel. Ullersmo ligger 3 mil fra Oslo sentralbanestasjon, Kløfta stasjon ligger 500m unna anstaltområdet og Europaveien passerte den gang gjennom tettstedet.

Tomten for den planlagte arbeidskolonien som skulle fungere som landsfengselets åpne avdeling og dermed erstatte Botsfengselets åpne avdeling Røafeltet, fant man kun 2 km øst for Ullersmo-tomten. Arbeidskolonien kan i dag sees fra nye E-6 før avkjøringen til Kløfta.

 

Planlegging med mye frem og tilbake

Planleggingsarbeidet med det nye landsfengselet begynte på et tidlig tidspunkt, faktisk allerede før tomtevalget var klart. Planleggingen ble både langvarig og vanskelig før man kunne begynne byggingen.

 

Først og fremst måtte en vurdere hvor stort fengselet skulle være. Allerede 6. januar 1959 satte Fengselsstyret ed et internt utvalg. Den kom med sin innstilling 2. mai 1959 og mente at det nasjonale behovet for landsfengselsplasser var 180, forutsatt at man hevet grensen for landsfengselsstraff fra fem til ni måneder.

På dette tidspunkt ble planleggingen av det nye landsfengselet sett sammen med planleggingen av det nye fengselet i Trondheim, der det også var meningen at det skulle være en landsfengselsavdeling. I mai 1961 var romprogrammet for landsfengslene klart. Ullersmo skulle ha 133 plasser og Trondheim 60 landsfengselsplasser. Programmet ble forelagt fengselsdirektørene til uttalelse og etter deres innsigelser forelå et revidert romprogram 1. august 1961.

 

Statens bygge- og eiendomsdirektorat utarbeidet de foreløpige tegningene til Ullersmo. De var ferdige 19. mars 1962 etter utarbeidelse av arkitekt Frank Wilhelm Haugen i direktoratets planavdeling.

Basert på fengselsfaglige vurderinger anså man tegningene til Haugen for gode. Forlegningsbygningene var lagt som to enetasjes fløyer ut fra en bygning med fengselets fellesrom i to etasjer. En frittliggende administrasjonsbygning i to etasjer og en verkstedbygning var også lagt inn. Det hele skulle være bundet sammen av en kulvert.

Her var det snakk om et modifisert paviljongsystem hvor de enkelte forlegningsavdelingene lå ved siden av hverandre nærmest som rekkehus. Bruttoarealet var 12 560kvm og omkostningsoverslaget lød på 19 millioner kroner.

 

Omkostningsoverslaget ble for høyt for Finansdepartementet som nå kom inn i bildet. I et brev av 18. mai 1962 uttalte departementet at kostnadsoverslagene lå vesentlig høyere enn man hadde regnet med. Derfor ble det bedt om at det ble utarbeidet nye romprogram basert på at man bare bygget et landsfengsel, på Ullersmo, og at dette landsfengsel skulle oppta de plassene som var planlagt til landsfengselsavdelingen i Trondheim. Trondheimsfengselet skulle derfor planlegges kun som et rent kretsfengsel.

Finansdepartementet hadde funnet ut at man kunne spare i det minste fem millioner kroner ved å bygge Ullersmo med anslagsvis 200 plasser.

Kravene fra Finansdepartementet førte til en revurdering av hele situasjonen og Justisdepartementet begrunnet i en utredning av 27. juli 1962 hvorfor det burde bygges to landsfengsler. Utredningen ledet til et møte i Finansdepartementet 16. august 1962 hvor det ble bestemt at Justisdepartementet måtte akseptere at Ullersmo skulle ha 206 plasser og at Trondheim fikk 92 plasser uten landsfengselsavdeling. Nye romprogram for begge fengsler ble derfor utarbeidet og forelå 22. oktober 1962.

 

Det var imidlertid ikke slutt på forandringene ennå. Under Stortingsbehandlingen av budsjettproposisjonen for 1963 den 13. november 1962 tok flere representanter til orde for at det burde bygges to landsfengsler slik som foreslått i Stortingsmelding nr. 8 1961-62. Et forslag om å be regjeringen følge de retningslinjer som var trukket opp i Stortingsmeldingen ble vedtatt og representanter fra Justisdepartementet og Finansdepartementet måtte igjen møtes for å diskutere problemet.

 

I et brev av 23. november 1962 til Finansdepartementet foreslo Justisdepartementet at Ullersmo skulle ha 184 plasser og Trondheim 114 og enda et nytt romprogram ble utarbeidet. Arealberegningen viste nå 13 308 kvm for Ullersmo og kostnadsoverslaget lød på 20,7 millioner. Kostnadene for Trondheimsfengselet var beregnet til 12,8 millioner.

En slik løsning kunne ikke Finansdepartementet godta.  I brev av 4. februar 1963 krevde Finansdepartementet at det skulle velges en konsentrert byggemåte og at paviljongsystemet ikke skulle legges til grunn. På grunn av de store omkostningene ble det anmodet om at det ble foretatt ytterligere innsparinger i romprogrammet og det var en absolutt forutsetning at det skulle legges en nøktern standard til grunn. Spesielt pekte Finansdepartementet på at enkelte fellesrom burde brukes til flere formål. Hobbyrom burde legges til kjeller, sykeavdelingen forenkles, et undervisningsrom på 55 kvm sløyfes og forsamlingssalen reduseres med 50 kvm. Det burde også overveies om avdelingskjøkken kunne sløyfes.

Tidligere hadde Finansdepartementet vært inne på tanken å redusere verkstedlokalene om fengselsvesenet kunne tenke seg å innføre skiftarbeid for de innsatte og dermed også for arbeidsdriftens tjenestemenn. Imidlertid falt dette forslaget da Justisdepartementet fant å ikke kunne godta en slik løsning.

Videre ble det også krevd at en mulig utvidelse av tallet på fengselsplasser på Ullersmo skulle tas med i planleggingen.

 

Justisdepartementet beklaget i brev 28. februar 1963 at den planløsning som var fremkommet og som fengselsmessig var meget tilfredsstillende skulle erstattes av en løsning som både fengselsmessig og driftsøkonomisk var ugunstig.

Likevel ønsket ikke Justisdepartementet ytterligere forsinkelser og man fant etter omstendighetene at det ikke ville motsette seg endringene som Finansdepartementet hadde bestemt.

En viktig endring inntrådte derfor i planene for byggingen av Ullersmo. I stedet for å bygge fengselet som et paviljongsystem med de enkelte avdelinger adskilt fra hverandre i enetasjes fløyer måtte man akseptere forlegningsbygninger i to etasjer som ikke ga så god adskillelse. Dessuten ble store undervisningsrom og sykeavdelingen redusert slik som Finansdepartementet hadde bedt om, mens hobbyrom og kjøkken ble beholdt i avdelingen.

 

Den 12. juni 1963 godkjente endelig Finansdepartementet romprogrammene i den form det var fremkommet enighet om.

 

Byggeprosess

Statens bygge- og eiendomsdirektorat kunne ikke selv på ta seg det fortsatte prosjekteringsarbeidet for Ullersmo og derfor ble arkitektene Kjell Ullring og Henning Zernichow engasjert for å utføre arbeidet.

Forprosjekt for landsfengselet ble lat frem 31. august 1964. Under prosjekteringsarbeidet ble det gjort en rekke mindre endringer i de planene som opprinnelig lå til grunn.

 

Ullersmo boenheter

Det endelige resultat var at fengselet ble bygget med åtte alminnelige avdelinger med 20 plasser, en mottakelsesavdeling med 15 plasser, to ungdomsavdelinger med 10 plasser hver og en vanskelig avdelig med 10 plasser. Totalt fikk Ullersmo dermed 205 plasser.

 

Botsfengselet i Oslo ble nedlagt og de innsatte ble overført ved transporter til det nye landsfengselet på Kløfta i løpet av september og oktober 1970.

Ullersmo Landsfengsel regnes offisielt for tatt i bruk fra 1. november 1970.

 

EnglishGermanNorwegianPolish